Utdannelse:

InnerLife terapeut -4 årig psykoterapi utdannelse

InnerLifemassør for avspenning eller energiarbeid.

InnerLife tantrisk massør,

Spesialisering i traumer gjennom 6 år deltid:

Somatic experiencing terapeut

Narm terapeut (Nevroaffective relasjonell model)

Nat (nevroaffektiv touch)

Tara Approach

Barnevernspedagog

Seminarleder for Jesper Juul (Famlab nettverk)

Emosjonsfokusert foreldreveileder (institutt for psykologisk rådgivning)

Diverse kurser:  traumesensitivt arbeid med barn og unge, ego state terapi, soma embodiment

Min historie:

I 1995 (som 20 åring) flyttet jeg til Oslo hvor jeg studerte og jobbet ved siden av studiet.

Det skulle vise seg å bli noen hektiske år der jeg var veldig preget av klokken. Tiden hadde store vinger. Jeg skulle rekke over så mye og hadde alltid dårlig tid. Jeg rakk også å utføre veldig mye, men jeg var lite tilstede i det jeg holdt på med. Alltid på leting, alltid på farten. Det var nok en stor følelse av tomhet og meningsløshet der et sted i mitt indre, men den følelsen kjente jeg ikke på, for den ble kompensert med aktiviteter. Jeg hadde i det hele tatt liten kontakt med følelser og kropp, og i et ganske så mentalt samfunn fungerte det tilsynelatende bra- trodde jeg da i alle fall ;-)

Så begynte kroppen min å si ifra, eller var det mitt indre? Jeg fikk utallige blåmerker rundt omkring på kroppen hver gang aktivitetsnivået ble for høyt. Senere fikk jeg problemer med pusten min og ble dermed sykmeldt for å slappe av, før det var fullt kjør igjen...

I januar 2000 stod jeg og ventet på en buss på en holdeplass, og møtet med bussen ble brutal i det den kjørte på meg og jeg havnet i fjellet 5 meter bortenfor. Etter dette ble livet totalt snudd. Jeg ble sengeliggende over lang periode, mye smerter og mange år hvor jeg orket svært lite- så en stor omveltning og kontrast til tidligere år. Jeg fikk et liv i ekstremt sakte tempo. Jeg pådro meg en hode og nakkeskade og sliter også mye i dag med flere symptomer og ettervirkninger av skaden. 

Ulykken førte til en transformasjon i mitt indre og ytre liv, og som så mange andre også deler,  til tross for et smertehelvete førte transformasjonen i seg selv til noe bra. Det begynte med at jeg stilte dypere spørsmål til livet mitt, jeg kjente på mer verdi rundt meg og takknemlighet, jeg lærte å se/oppleve mer av livet gjennom mitt indre, selv om aktivitetsnivået var svært labert. Når jeg måtte være i så mye ro kunne jeg SE og OPPLEVE og bli mer BERØRT av universets gaver- når livet med vingene bare føyk av gårde rakk jeg ikke se/føle/oppleve så mye av det som jeg var i og de små detaljer rett foran meg. Det finnes nydelige blomster som til og med lukter, en vakker sol nedgang, det er snøfnugg som ingen ser like ut, det er spennende mennesker det er verd å nyte. Dette virker så selvfølgelig, men i en travel hverdag er det lett å overse...

Etter ulykken kjente jeg etter hvert også på mer av en følelse av tomhet og meningsløshet i livet, og tenkte

"hva er så meningen med mitt liv. Hva gjør livet egentlig verdifullt for meg?"

Gleder meg til å ta deg imot i min praksis. Du er varmt velkommen.