DITT INDRE LIV - Elisabet
Jeg er Elisabet
og kom til denne verden i 1975.
 
Jeg holder til på:
Øst-Vest klinikken
Helgerødgata 36, 1515 Moss.
 
Jeg har fullført en 4 årig psykoterapeut og livsveileder utdannelse på ArunA-Akademiet og en 3 årig spesialisering i sjokk, stress og traumer hos Somatic Experiencing.
Har ellers utdannelse innen:
Kriminologi grunnfag Universitetet i Oslo
Spesialpedagogikk grunnfag Universitetet i Oslo
Bachelour i Barnevernspedagogikk fra høyskolen i Oslo.
Storytelling as a healing art
Seminarleder hos Jesper Juul
 
 
 
 
 
Min historie:
I 1995 flyttet jeg til Oslo hvor jeg studerte og jobbet ved siden av studiet. Det skulle vise seg å bli noen hektiske år der jeg var veldig preget av klokken. Tiden hadde store vinger. Jeg skulle rekke over så mye i løpet av en dag. Jeg rakk også å utføre veldig mye, men jeg var lite tilstede i det jeg holdt på med. Alltid på leting, alltid på farten. Det var nok en stor følelse av tomhet og meningsløshet der et sted i mitt indre, men den følelsen kjente jeg ikke på, for den ble kompansert med aktiviteter. Jeg hadde i det hele tatt liten kontakt med de såkalte følelsene, og i et ganske så mentalt samfunn fungerte det tilsynelatende bra- trodde jeg da i alle fall ;-)
 
Så begynte kroppen min å si ifra, eller var det mitt indre? Jeg fikk uttalige blåmerker rundt omkring på kroppen hver gang aktivitetsnivået ble for høyt. Senere fikk jeg problemer med pusten min og ble dermed sykmeldt for å slappe av, før det var fullt kjør igjen...
 
HELT TIL januar 2000 hvor alt stoppet opp.
 
 
 
 
Da stod jeg og ventet på en buss på en holdeplass, og møtet med bussen ble brutal i det den kjørte på meg og jeg havnet i fjellet 5 meter bortenfor.Etter dette ble livet toltalt snudd. Jeg ble sengeliggende over lang periode, mye smerter og mange år hvor jeg orket svært lite- så en stor omveltning og kontrast til tidligere år. Jeg fikk et liv i ekstremt sakte tempo. Jeg pådro meg en nakkeskade og sliter også mye i dag 11 år etter med flere symptomer og ettervirkninger av dette. InnerLife har vært en god hjelp for meg.
 
Det positive med denne opplevelsen paradoksalt nok, er at jeg begynte å stille dypere spørsmål til livet mitt, jeg kjente på mer verdi rundt meg og takknemlighet, jeg lærte å se/oppleve mer av livet gjennom mitt indre, selv om aktivitetsnivået var svært labert. Når jeg måtte være i så mye ro kunne jeg SE og OPPLEVE og bli mer BERØRT av universets gaver- når livet med vingene bare føyk avgårde rakk jeg ikke se/føle/oppleve så mye av det som jeg var i og de små detaljer rett foran meg. Det finnes nydelige blomster som til og med lukter, en vakker sol nedgang, det er snøfnugg som ingen ser like ut, det er spennende mennesker det er verd å nyte. Dette virker så selvfølgelig, men i en travel hverdag er det lett å overse...
 
Etter ulykken kjente jeg etterhvert også på mer av en følelse av tomhet og meningsløshet i livet, og tenkte
"hva er så meningen med mitt liv. Hva gjør livet egentlig verdifullt for meg?"
 
Jeg bestemte meg for å søke innover- i mitt eget indre liv og forsøke å bygge en bro mellom min indre og ytre virkelighet. Jeg er på en livslang reise som resulterte i bl.a 4 år på ArunAkademiet.
 
Gleder meg til å ta deg imot i min praksis.
 
 VARMT VELKOMMEN ER DU
 
Med vennlig hilsen
Elisabet